Trouble in the elevator

Torsdag fikk vi oss en god dose skrekk film in real life!Vi skulle inn på skolen igjen etter en deilig og lang lunsj pause på cafe, da vi oppdager at en av skolens 5 heiser er ødelagt. Vi tenker ikke mer over det, for vaktene sender oss bare inn i en av de andre. En av oss trykker på knappen til 11 etasje, der klasserommet ligger, og vi aner fryd og ingen fare. Men på veien opp, begynner heisen å riste. Litt mer for hver etasje. Og plutselig så bråstopper den, med ett realt rykk. Og der står vi, uvitende om hvilke etasjer vi egentlig er mellom, uskyldige som små lam og livredde! For den heisen nede som var i ustand var helt sperret av. Heisen står og bouncer, og panikken brer seg. Den gjennomsnittlige skoleelev har nemlig heisskrekk. Noen av oss gråter, andre skrur på kaospiloten og trøster. Jeg står bare helt frosset og holder på min temmelig teite "nå er jeg redd" positur, hvor jeg stivfrossen av skrekk knytter den ene neven og med den andre hånden putter jeg en finger i øret, for å liksom ikke høre hvor skummelt det er. Dette har hjulpet meg mange ganger, og det er ikke sjelden jeg sitter med en hånd over øret når jeg blant annet ser skrekkfilm. Og jeg klarer virkelig ikke en gang å lage lyd med munnen, jeg er dermed ikke en skriker. Men til slutt, etter hva som virket som en time med frykt, for min del bare for å bli sperret inne for alltid(klaus) for de fleste andre sin del for å falle ned, begynner de å fire oss oppover og vi får gå ut i 16 etasje. Vi hadde vel bare stått og bouncet i sånn 5 minutterish. Når vi går ut får vi vite at det er forbudt å gå ned trappen, da går nemmelig brannalarmen. De har sperret av alle heisene nå, og vi måtte bare sette oss ned og vente. Til slutt kom de på at de har vareheiser, og vi blir geileidet bakveien til en av de, og blir kjørt ned. I heisen møtte vi heldigvis læreren vår, som sa det ikke gjorde noe at vi var for sene til timen, for det var jo hun og. En spennende dag i heisen, og turen til klasserommet blir aldri det samme igjen! Dessverre...