Mer Art Appreciation! Motsatt av (2 coole 4 skole- vi er nemlig coole på skole!)

THE CRITICS SEE , JASPER JOHNS

Arbeider av min nye favoritt Jackson Pollock. Veldig gjenkjennelig slik som Warhol.

Kunstnen over er gjenkjennelige Any Warhol, deriblant to av mine favoritter; The Nine Jackies og Elvis.

Disse 5 fargerike bildene er av Mark Rotkho

De 5 siste bildene er arbeider av Jasper Johns

Som tidligere nevnt er det faktisk ikke bare kaffe slabberas her i byen, vi går også på skule. Ergo; vi er ikke 40 kule 40 skule! (Leses førr.)  De mest populære timene vi har hatt hittil har vært med Frances , en veldig kul jente på ca 26 år som visste oss rundt i byen, og var veldig lydhør for hva vi ville se. Vi ville se fotografi, street art og Andy Warhol. Litt latterlig uvitenskap og kjennskap til amerikanske kunstnere utenom Warhol selvfølgelig først, men etter en uke med Frances føler jeg nå at vi vet litt mer om amerikansk etterkrigstids kunst. Tidligere har jeg snakket om PS1 og feministisk kunst, i tillegg til DeMaria og 5 pointz. Nå skal det poppes! 

Pop Art snek seg inn i kunstterminologien på 60 tallet, og var ett nytt utrykk, i mye større grad "realistisk" og everyday-ish. Bare ta Andy Warhols suppebokser for eksempel! 

Det nye skillet begynte med en kunstner ved navn Jasper Johns, som har holdt jevnt og trutt på siden ca 1955. Han "skapte" perioden abstrakt eskpresjonalisme, om banet vei for Pop Arten.Mye på grunn av han begynte kritikere og massene og stille seg spørsmålet; er det kunst, eller er det bare "reproduserte" gjenstander? Kan det kalles kunst når det er gjenstander som bare er blitt presentert av en kunstners hånd? Johns tok nemlig utgangspunkt i hverdagslige ting som det amerikanske flagget, alfabetet og tallene 0-9. Han jobbet mye med litografi og kulltegninger, samt fargebruk. Utstillingen vi så heter Grey, og innholdt ca 200 av bildene hans stort sett i grått og sort og hvitt. Selv om utstillingen starter med ett bilde med farger, og hvor navn på farger stod skrevet med grått. Noe av det jeg likte best med kunsten hans var at han stadig arbeidet med nye måter å vise fram de samme arbeidene, med små forskjeller hver gang. Blant annet vokset han det amerikanske flagget, flere ganger og brukte nye farger å male oppå voksen forskjellige ganger. Veldig stilig, om jeg skal si det selv. Og det gjør jeg jo forhåpentligvis på denne bloggen. Altså, tilbake til Johns. Kunstnen hans representerer mange symbolske objekter, som gjør at man spør seg selv er det ett flagg, eller er det ett bilde av ett flagg? Symboliserer det noe, eller bare representer det ett flagg? Interessante spørsmål. 

På slutten av sin karriere, det vil si de siste ti årene, er han blitt mye mer eksperimentell og har for eksempel brukt Munch som inspirasjon og har malt ett bilde med samme tittel som Munch. I tillegg har han brukt aviser, og andre store kjente verker i kunsten sin. Han gikk en periode også bort fra lerret og jobbet mer med figuristisk kunst, om man kan kalle det det. Jeg likte spesielt godt The Critics see, som er ett par briller innhugd i en murstein. Inne i brilleglassene er det to munner. I denne perioden fikk Johns mye pepper fra kritikerene, og var ment som ett sleivspark til kritikkerene. Jeg tolket det litt som at kritikerene ikke skal kaste stein i glasshus, noe Frances overså litt syns jeg - for jeg syns at dette var en utmerket tolkning i tillegg til den åpenbare; hvem forteller kritikerene hva de skal fortelle. Hvordan bestemmer de hva som er bra og dårlig kunst. Men hvis man tar med min tolkning - hvem kritiserer kritikerene, eller evalurer de også da? 

Jeg syns personlig at Jasper Johns startet veldig kult og subtilt tidlig i sin karriere, men at han gikk litt bananas etter årene med å male inn Mona Lisa i stygge landskap for eksempel, eller henge på masse kviver, gaffler og plankebiter i hytt og gevær!

Men hans venn derimot, Matt Rothko, var i høyere grad subtil. Han holdt seg stort sett innenfor trygge rammer, med stort sett striper eller firkanter med farger i sin kunst. Veldig estetisk å se, og kunst hvem som helst uten forutsetning kan like. Rothko blir også sett på som en av de store amerikanske, selv om han verken var amerikansk statsborger i utgangspunktet og ikke var særlig banebrytende. Men folk stilte også spørsmålet; er dette kunst, når det virker så simpelt og lite å tolke ut av?

Etter disse to så var det en annen omstridt kunstner som kom i rampelyset; selveste Jakcson Pollock! I mine øyne en kunstner som lagde utrolig kul kunst. Han arbeidet gjerne med enorme lerret, som han la ned på gulvet og jobbet med derfra. Han pleide å sitte på lerretene og jobbet med å sprute eller søle maling fra spann og pensler. Resultatet er helt unikt, og kan så og si aldri reproduseres fra hånd. Vi så ett av hans største arbeider på The Met, det var så gigantisk at det tok en hel vegg. Og The Met sine vegger er ikke bittesmå akkurat! 

Her reiste spørsmålet seg rundt hans måte å arbeide på; er det kunst når hvert "strøk", eller i Pollocks tilfelle ikke strøk, ikke er planlagt? Er det kunst når det er så enkelt at selv ett barn kan gjøre det? 

Sist, men deffinitivt ikke minst, er Andy Warhol. Kongen av Pop Art, og i mine øyne en av verdens kuleste kunstnere. Det er få som ikke kjenner til arbeider av Mr Warhol, eller i det minste kjenner til brøkdeler av hans historie. Mytene om hans sagnomsuste kunstnerkollektiv lever blant oss den dag i dag, blant annet tilsynliggjort sist i filmen Factory Girl, med Sienna Miller som Edie Sedgewick. Selv om jeg likte han litt mindre etter den filmen, er det respektabelt at stilen hans og bildene hans lever såpass i sterkt format fortsatt. bare se på alle som har en warhol inspirert profilbilde på facebook. På The Met hang det ikke enormt mange bilder av han, og ingen spesielt kule, det aller kuleste arbeidet hans hang faktisk på Internation Center for Photography og var ett fotografi han tok under ett raseoppgjør mellom afro-amerikanere og politi. Ett enormt dokumenterende in-the- moment bilde som er både er estetisk pent, setter spørsmål rundt rase ved at han reproduserte det i sort/hvitt og er også ett politisk og historisk dokument. men mest kjent er Warhol for sine fargerike reproduksjoner av objekter og personer i samfunnet. Spesielt Campbell suppe boksene og Marilyn Monroe bildene. Ved å arbeide slik som han gjorde, ved å reprodusere fotografier fra populær kulturen og samtiden og jobbe med de i etterkant, reiste han spørsmålet omkring om det var kunst eller ikke, slik som de tre andre. Er det kunst når det reproduseres av en maskin? Eller er det ikke kunst før akkurat Warhol sine hender har reprdusert bildene? 

Det har vært spennende å jobbe med amerikanske banebrytende kunstnere. De har alle vekket spørsmål om kunst i den amerikanske samtiden de malte i, og det kan diskuteres om det er kunst på mange grunnlag, spesielt på det grunnlaget om det er estetisk. Men hvem kan beskrive hva kunst er? Som er det spørsmålet vi har jobbet mest med denne uka. På ett av tankekartene vi har laget denne uken var ett av kriteriene for å bli kalt kunst at det vekker tanker hos publikum. Og det gjør iallefall alle disse kusntnerenes verker, ved at de i høy grad får en til å tenke når enn ser dem! Så kan hvert individ se det som estetisk/ikke estetisk. Personlig tror jeg at jeg har gått fra å like Warhol mest, til å like Pollock mer, for hans arbeider er rett og slett litt "breath taking",  og det at han arbeidet med slike enorme lerreter er innamari fascinerende og spennende!