Beanie Babies!!

Alle som kjenner meg litt, vet hvor utrolig høyt jeg elsker for eksempel Hello Kitty. Det skjønner man ganske fort av å tre inn på rommet mitt, som nå rommer en del av samlingen min. Samlemanien min har jeg hatt siden jeg var bitteliten og samlet på alt, men i dag er det stort sett bare Hello Kitty jeg samler på, en mani som startet da jeg var sånn 3 år og fikk Hello Kitty saks fra Japan av bestefar!

Jeg har skjønt at det ikke bare er meg som lider av insomnia for tiden, men hvertfall - jeg lider til de grader. Er lei av å sitte klokken 7 og se på at andre begynner å gå på jobb for så å sovne i 12 tiden og sove bort alt dagslyset. Hvertfall når det er sånn 10 dag på rad.But, hey, kan ikke klage på denne studenttilværelsen med å lese hjemme og ikke være bundet av timeplan heller ass.

Men hvertfall - poenget var at at jeg siden jeg har fått så mye ekstra tid som våken, får jeg gjort veldig mange ekstra ting. Ingen nyttige selvsagt, isåfall bare ytterst få. I går for eksempel fikk jeg hatt en lengre samtale med han som jobber på Deli De Øuca, sånn rundt fire på natta. I går så jeg siste episode på nettet av The Hills, Greys Anatomy, Prison Break, Gossip Girl, One Tree Hill, Family Guy, South Park OG How I met your mother.....imponerende! Og idag er jeg nostalgisk, og har googlet minner fra barndommen. Og funnet ut hva jeg skal studere etter jul, noe som etter ikveld ser ut til å ende på barnelitteratur...hehe.

Men men, point be point! Etter å ha tenkt på hvordan jeg samler på Hello Kitty ting idag, kom jeg på hva som var det store når vi var små på 90 tallet. Søss og jeg var jo så heldige at vi fikk reise veldig masse med mamma og pappa som små, spesielt da mye til USA. Tror jeg i en alder av 14 allerede hadde vært der 5 ganger- Der fant lillesøss Beanie Babies, som ble hennes store store kjærlighet og samleobjekt, da vi fant Snip og Dotty (Katten og dalmatineren) på Key West i 1995 eller noe. Jeg tror hun endte opp med å ha samlet omtrent 200 stykker før basillen ga seg, og det var alt hun ønsket seg i mange, mange år. Men Snip og Dotty var de aller kjæreste, selvfølgelig! Jeg har bare hatt en, og det er Luke(labradoren). Fine sant?

Ty Bears, som har laget Beanie Babies er skikkelig typisk amerikansk korporistiske - så de lagde selvfølgelig bare noen få av hver slik at de ble samleobjekt og DYRE!

Søss har for eksempel Prinsesse Diana Bamsen, som er skikkelig ettertraktet og så har hun en som heter Valentino eller noe. Tittet litt på nett isted, og Brownie bamsen fra 1995 kan du selge på e-bay for 3500 dollar. Så om jeg blir blakk kan jeg pent spørre Ki om å selge samlingen hennes med andre ord!

Men de er fine da! Snip og Dotty er evig vitnesbyrd om drømmeferien til Familien Dessen på Key West. Beste ferien ever. Og Luke (som jeg senere mistet etter ett veddemål med søster) minner meg om da jeg fikk premie i Boston for å ha vært så flink til å svømme under vann - så jeg fikk plukke ut hvilken jeg ville i Beanie Babies butikken. Gladfjes;)

Hvor ble det av barndommen?